hOneYmOOn: fOtbALL

FOTBALL FOTBALL FOTBALL ... her i huset har vel vi alle fra barnsben av fått fotballen inn med morsmelka, så nå ligger den langt inn i ryggmargen vår.

Og det har gitt oss en hel haug med gode minner, gode opplevelser, skikkelige høydare, fantastiske mål, grisetaklinger, gule og røde kort, "nydelige" pokaler, grining, vassne pølser, flotte manneben, trøtte unger full av sukker, panting av flasker, stolte mødre,fedre,barn,barnebarn og venner, hissige diskusjoner, kallenavn på udugelige dommere, familiefeider pga ulike favorittlag, lettkledde og gråtende menn, sure og blide dommere, nye venner, gamle venner.........

Har nok selv blitt ganske fotballkyndig (liker jeg selv å tro ihvertfall). Faren min, søsteren min og den vakre ektemannen min har jo tross alt fylt livet mitt med klasse fotball.
Som barn hang jeg med resten av familien og heiet på pappa når han grusa enhver motstand som midtstopper. Heldigvis hadde vi gode kiosker også den gang, så det ble ikke bare fotball for oss småttiser. Så druste søstra mi til med ei flott fotball karriere, og stolt søster som jeg var, så hang jeg forstatt på tribunen.
Rocka skikkelig når hun vant Norway Cup for endel år siden.
Så da jeg traff min vakre og eksotiske ektemann var gleden stor når det viste seg at han var fotballspiller på sin hals.
Da ble det oransje og blå skjerf og drakter på hele familien.
Så mens mannen herja, og de gule kortene hagla rundt ørene hans. Ja, da rula jeg på fotballfrue tribunen. Høy glamour faktor i sagge bukser, regntøy, slitte joggesko, dårlig hårdag og 3 unger på fanget til tider.
Herlige og luxuriøse år altså..
Nå er fotball karrieren slutt, og storhetstiden over for oss begge.
Er bare å håpe at en av barna vil videreføre tradisjonen, og at vi får mange nye år på en tribune å se frem i mot. Da kan vi komme frem fra glemselen for å sole oss i glansen igjen.

Nyt bildene under av noen av de jeg er uendelig stolt av...