vidunderbarn

Med 3 av dem, så tror jeg nok jeg vet godt hva det vil si å ha vidunderbarn. Ja, for jeg mener bestemt at det er det jeg har fått.

Du vet du har fått et når: babyen din smiler til deg bare noen mnd gammel, den ler for første gang, klarer å sitte alene, reagerer på navnet sitt,  lærer seg å gå i meget ung alder, osv osv

Og sånn fortsetter det egentlig i årevis fremover. Alle tegnene du trenger for å overbevise deg selv og andre at ditt barn er mye smartere enn andre barn. Og for å ikke snakke om, mye vakrere.

Man kan virkelig slå seg på brystet og føle at man har gjort en solid jobb når man laget dette barnet, usedvanlig gode gener finner man ut at man har. 

Det er søren meg ikke alle 1-2 åringer som klarer å tegne sånne fine krusedull tegninger. Det må i så fall være med god hjelp av mor eller far altså.

På barnehagen og skolen så er de også veldig enig med deg at barnet ditt er solid langt fremme og noe helt for seg selv. Stakkars andre foreldre som sikkert ikke får den gode beskjeden. De har en jobb å gjøre altså. Kanskje en skulle tilbudt seg å gi dem noen gode råd og tips. En vil jo bare hjelpe dem som ikke har fått det så godt til som en selv. 

Kan vel ikke forlange at alle 6 åringer kan telle til 10 på engelsk, og har egentlig kunnet det lenge. 

Og det kan være bra å bidra med å veilede barna inn riktige vennskaps kretser, for da vet du at de har det bedre med likesinnede...
Vil for all del ikke at de skal drive å være med barn som er uoppdragne, full av banneord, som har foreldre som ikke setter gode nok grenser, føler seg altfor mye hjemme, smatter når de spiser osv. Ja, sånn som ditt barn aldri ville oppført når den var på besøk hos andre, for de sier jo at de alltid har vært  super kjekke når de kommer hjem.




Burde man rett og slett skrevet en bok om barneoppdragelse mon tro??? !!!!!!!   

vaskekte vidunderbarn


clf